Lovlig nettverkinntekt og hvordan den bygges opp fra grunnen av
Dokumentet under er et forkortet utsnitt av svaret fra Forbrukertilsynet, som respons på vår henvendelse
Vi ser først på hvordan lovverket skiller klart mellom ulovlig pengespill og lovlig nettverkinntekt
I andre avsnitt i dokumentet over definerer lovteksten et ulovlig pyramidespill. Det puttes inn kompensasjonsmidler (penger) i pyramiden, snarer enn fra salg eller forbruk av produkter. Når vi putter penger inn i systemet, uten å få tilsvarende verdier tilbake i form av varer og forbruk av produkter, så defineres dette som ulovlig pengespill, kalt «pyramidespill» fordi nettverket har et pyramideformat. Her er det ikke formatet som er ulovlig, men bruken av det. En generell feilaktig oppfatning blant folk er at «pyramide» er ulovlig. Hvis dette var tilfelle måtte alle organisasjoner, forretninger eller bedrifter med et hierarkisk pyramideformat, avvikle sitt virke. Selve den norske stat har et pyramideformat, hvilket er uunngåelig.
I det tredje avsnittet forklarer tilsynet hvordan de tolker loven og beskriver praksis som skiller mellom lovlig nettverksmarkedsføring og ulovlig pyramidespill. Altså, forskjellen mellom lovlig nettverkinntekt og ulovlig pengespill. Om mer enn halvparten av kompensasjonen til selskapet eller forbrukerne skjer gjennom omsetning av varer og tjenester, anses nettverkinntekten som lovlig virksomhet og ikke et ulovlig pengespill. Hos oss skjer all kompensasjon, dvs. tilførsel og uttak av verdier gjennom eier/kundenettverket, i form av handelsvirksomhet. Så vi presiserer at begrepet pyramidespill ikke gjelder for vår del. Dette skulle være så tydelig forklart fra Forbrukertilsynets side, at all tvil fjernes gjeldende begrepet pyramidespill. Vanlig handelsvirksomhet, selv om det skjer gjennom et eier/kundenettverk i pyramideformat, er en lovlig form for omsetning av varer og tjenester. Internt presiserer vi inntekten som nettverkinntekt i form av penger og naturalia, som beskattes før utbetaling.
I det første avsnittet i dokumentet forklarer Forbrukertilsynet at de har alminnelig veiledningsplikt i følge loven, hvilket de har gitt oss på eksemplarisk vis. Dokumentet over er et utdrag av en fyldig forklaring og klargjøring av deres forvaltningsansvar hva gjelder lovteksten. I tillegg referer de også til lovverket i andre land, om vi skulle ønske og ekspandere utover egne landegrenser, hvilket vi finner naturlig for vår virksomhet. De sier også at dokumentet vi har fått, kan brukes av oss til veiledning slik vi har gjort i denne fordypning av lovlig nettverkinntekt.
Fordelene og ulempene med nettverkinntekt og hvordan ulempene reduseres og fjernes
Fordelene med nettverkinntekt er udiskutable i forhold til våre målsetninger og hensikten med vår virksomhet. Det finnes ikke noen annen fordelingsmetode som generer kapital på samme måte, enn det å prioritere de som kommer inn i nettverket først og deretter fortløpende også øke inntektene til de som kommer til etter hvert. Ulempene er lik tydelige. De som kommer sist tjener ikke penger før noen kommer inn etter dem, så å delta i slike nettverk er først og fremst en tålmodighetsprøve. For å hindre frafall har vi satt handlesummen så lavt som vel mulig. Dessuten er det SpareVare vi abonnerer på, kompensasjonen for deltagelsen for de som kommer sist er matvarer.
Prising av produktene
En annen ulempe er at vi ikke kan konkurrere på pris. Matvarebransjen er den minst lukrative bransjen i Norge, med smale marginer! Konkurransen er knallhard og det er helt feil å gi matvarekjedene i Norge skylden for den høye prisstigningen. Årsaken er inflasjon, at kroneverdien synker tilsvarende prisøkningen, og det er ikke bransjens feil! Grunnen til at det blir slik tar vi opp som tema på BALI (BumbleBee Academy og Life Improvement), hvor dagens kreditstyrte pengeøkonomi skaper et uforholdsmessig dyrt prisbilde på varer og tjenester.
Slik samfunnsøkonomien utvikler seg i dag, blir det ødeleggende for familieøkonomien. Derfor lanserer vi folkefellesskapet som en ressursplattform, hvor hver familie drifter sin egen virksomhet trygt og risikofritt, i et støttende, beskyttende og inkluderende nettverk. Hensikten er å bygge opp stor grad av selvhjulpenhet, mest mulig uavhengig av fluktueringer i samfunnet for øvrig. Det betinger storskala virksomhet, ellers opparbeides det ikke tilstrekkelig fordelingskapital til å stå imot med når kriser oppstår. Storskala virksomhet for små familieenheter skjer innenfor rammeverket av folkefellesskapet, som beskrevet på side 1 i vår introduksjon.
Prisfastsettingen skal sørge for at våre eiere handler gratis så raskt som mulig! Så avansen må være så høy som rimelig mulig. Egentlig så dyrt som vel mulig! Det blir en økonomisk stressfaktor for en allerede presset familieøkonomi, men det er ingen vei utenom. Vi som eiere av folkefellesskapet må se det fra to synsvinkler, først og fremst som bedriftseiere, dernest som kunder i eget nettvarehus. Som eiere ønsker vi så høy avanse som mulig, så stor omsetning som mulig og at det skjer så raskt som mulig. Da må vi som kunder se på vår egen varehandel som en investering, men uten direkte tap – annet enn at prisen på varen ikke kan konkurrere med prisene i de øvrige matvarekjeder. Når vi etter hvert handler gratis, blir enhver konkurranse faktor forbundet med pris fullstendig fjernet. Da konkurrerer vi egentlig ikke med noen. Så vi har en intern prissetting som skaper større og raskere verdiutvikling enn i det øvrige samfunn! Vi blir økonomisk selvhjulpne raskere.
Ulempene vi har pekt på reduseres med fornuftige tiltak, slik vi har forklart. Innvesterings kostnadene er lave 300 kr for en eieraksje. Driften av egen virksomhet skjer gjennom et abonnement på overkommelige 300 kr fra av matbudsjettet. Som vi viser i kapitlet som følger, bygges kapitalen opp i små nettverk med høy utbytteandel, som raskere dekker for egen handel. I siste kapittel sammenfattes fornuft og strategi med sirkeløkonomi, hvor ulempene trinnvis fjernes helt.
Strategiske nettverksstrukturer
tekst kommer
tekst kommer
Tekst kommer
Hvordan ulempene med pyramideformatet fjernes helt gjennom sirkeløkonomi
Tekst kommer
Råteksten under arbeidet med kapitlet:
Vi har forklart vår form for sirkulær økonomi som en reverserende fordeling av nettverkinntekt. Tilbake til de som kommer sist inn i verdikjeden, og som vanligvis må vente på muligheten å handle gratis. Tilbakeføre nettverkinntekt kan ikke skje før det er midler til det, og midlene bygges opp på tradisjonelt vis, ved at de som kommer først tjener mest først. Målet er som uttalt å handle gratis så fort som mulig. Det skjer gjennom et start-nettverk, et inngangs-nettverk på 6 kunde/eierekolleger i ditt start-nettverk. Det er bygget som en liten celle i vårt store eierkundenettverk med 2 på første linje og 4 på andre linje., 6 tlsammen. Fordelen er at det gir oss 50% av fortjenesten av omsetningen i det nettverke, kalibrert slik at det gir oss gratis handel i oppbyggingen av krise og beredskapslageret, som er hovedhensikten med vår virkomhet..
Hentet fra Wikipedia:
Realøkonomi er beskrivelse av sammenhengen mellom innsatsfaktorene i produksjonen og verdiskapningen. Bedriftene i næringslivet baserer seg på bruk av innsats i form av kapital, kunnskap og arbeid kombinert med de ressursene som finnes i naturgrunnlag og infrastruktur. Innsatsfaktorene i bedriftene frembringer det økonomiske resultatet som er grunnlag for at samfunnet skal fungere.
Mens pengeøkonomien beskriver nominal økonomi, beskriver realøkonomien forholdet mellom forbruk av ressurser og verdiskapning. Grunnen er at uten slike studier blir det misforhold mellom innsats og resultat. Nøyaktig måling av innsats og ressursbruk er bare i begrenset omfang mulig, og i praksis er derfor realøkonomi mer en beskrivelse av misforhold enn en praktisk orientert disiplin.
Folkefellesskapet AS – 973 35 550