Vi blir eiere av to selskaper – Team Holding som konsernspiss og Nettvarehuset som vår salgsportal
BumbleBee Folkefellesskap AS er vårt salgsselskap, og BumbleBee Team Holding AS er vår konsernspiss. Gjennom holdingselskapet kan vi dra nytte av fritaksmetoden, som betyr at selskapet kun betaler 0,66 prosent skatt på utbytteinntekter fra andre aksjeselskaper. Ordningen er begrunnet med at pengene ikke blir skattepliktige før de tas ut til privat bruk, for eksempel når aksjonærene får utbetalt utbyttet. En annen fordel er at utbyttet kan reinvesteres skattefritt i nye selskaper eller prosjekter. Holdingselskapet fungerer som vår «sparegris».
Generalforsamlingen bestemmer hva som skal utbetales i utbytte, vanligvis en gang i året. I folkefellesskapet er det imidlertid forhåndsavtalt at hele overskuddet, etter at driftskostnader og utviklingskapital er dekket, utbetales fortløpende til eierne månedlig i driftsåret, med skatt trukket og innbetalt på forhånd. Dette sikrer at eierne unngår å bli skyldig skatt. Avtalen er en intern vedtekt mellom eierne for selskapets drift. Det praktiseres ved at nettverksinntekten utbetales som lån hver måned og registreres som kapitalinntekt ved årets slutt. Kapitalinntekt påvirker ikke eventuell trygd.
BumbleBee Pre-Launch Investment Group
Vi har to nivåer for eierskap, enkelt begynner nivå og fullt eierskap. Det enkle startnivået innebærer å kjøpe en eierandel for 300 kr. Hvis vi ikke er fornøyde, kan vi selge andelen tilbake til selskapet. Når vi handler gratis, vil nettverksinntektene dekke fullt eierskap. Dette er standard investeringsmetode når vi er i full drift. Fullt eierskap koster i tilleg 400 kr for en aksje i holdingselskapet og 300 kr for vårt begynnerkurs, totalt 1 000 kr. Før lansering og full drift må vi være minst 500 eiere som satser på fullt eierskap. Disse investorene utgjør BumbleBee Pre-Launch Investment Group (BPLIG) og får spesielle privilegier, som to premieaksjer i stedet for én. Startnivået gir bare ett handletrinn, men dette har ingen praktisk betydning siden nettverksinntektene etter hvert brukes til å betale for fullt eierskap med alle rettigheter.
En underlig erkjennelse er at vi ikke befinner oss i konkurranse med annen handelsvirksomhet
Vi konkurrerer ikke på pris!
Matvarebransjen er den minst lukrative bransjen i Norge, med smale marginer! Konkurransen er knallhard og det er helt feil å gi matvarekjedene alene skylden for den høye prisstigningen. Hovedårsaken er inflasjon, at kroneverdien synker tilsvarende prisøkningen, og det er ikke bransjens feil! Grunnen til at det blir slik tar vi opp som tema på BALI (BumbleBee Academy og Life Improvement), hvor dagens kreditstyrte pengeøkonomi skaper et uforholdsmessig dyrt prisbilde på varer og tjenester.
Med dagens samfunnsøkonomi blir familieøkonomien stadig mer utsatt. Derfor introduserer vi folkefellesskapet som en ressursplattform, der hver familie kan drive sin egen virksomhet trygt og uten risiko. Målet er å skape høy grad av selvhjulpenhet, uavhengig av samfunnets svingninger. Dette krever storskala virksomhet, ellers vil man ikke ha nok fordelingskapital til å håndtere kriser. Storskala virksomhet for små familieenheter organiseres innen rammene av folkefellesskapet, som beskrevet på side 1 i vår introduksjon. Gjennom folkefellesskapets storsatsing oppnår familier eller enkeltpersoner et stort potensiale, selv i en lien filial i nettvarehuset med bare 2 egne kunder pluss kundenes 4 kunder – Start nettverket!
Prisfastsettelsen skal sikre at våre eiere kan handle gratis så snart som mulig! Derfor bør prisene settes lavt, men det gir lav fortjeneste og utsetter målet om gratis handel med flere måneder. Egentlig burde prisene i vår interne handelsvirksomhet settes høyest mulig, men det legger press på en allerede stram familieøkonomi. Som eiere av folkefellesskapet må vi se dette fra to perspektiver: først som bedriftseiere, deretter som kunder i vårt eget nettvarehus. Som eiere ønsker vi høyest mulig avanse, størst mulig omsetning og raskest mulig vekst. Som kunder må vi derfor se på vår egen handel som en investering uten direkte tap, bortsett fra at prisene ikke kan konkurrere med prisene i de andre matvarekjedene. Når vi etter hvert handler gratis, forsvinner enhver konkurransefaktor knyttet til pris fullstendig. Da konkurrerer vi ikke egentlig med noen. Vår interne prissetting skaper større og raskere verdiutvikling enn i resten av samfunnet, og vi blir økonomisk selvhjulpne raskere! Effekten med høy prisfastesettingen gir færre produkter per handel i etableringsfasen, men som nevnt har det ingen betydning når vi handler gratis.
